Bernard Kangro

Bernard Kangro
Født		18. sep. 1910 Antsla kommune
Død		25. mars 1994 (83 år) Lund
Beskjeftigelse		Journalist, lyriker, skribent
Utdannet ved		Universitetet i Tartu
Barn		Eva Merike Kangro-Pennar
Nasjonalitet		Estland
Utmerkelser		Henrik Visnapuus litteraturpris (1988)
Bernard Kangro på Commons

Bernard Kangro (født 18. september 1910 i Antsla kommune i Võru fylke, Estland, død 25. mars 1994 i Lund) var en estisk forfatter, lyriker og forlegger. Han vokste opp i enkle kår og gikk på skole i Kitre, deretter i Antsla. Han tok gymnas i Valga før han fra 1929 til 1938 studerte litteraturvitenskap og estisk språk på Universitetet i Tartu.

Aktiv i Estland

I 1935 debuterte han med diktsamlingen Sonetid. Fra 1938 var han medlem av kunstgruppen Arbujad (sjamanene), en gruppe som prøvde å finne den dypere emosjonelle og sjelelige opplevelse av språket. Ved siden av dette virket han som journalist, blant annet i Eesti sõna (1942) og Puhkus ja elurõõm (1943). I 1943 til 1944 var han dramatiker på teateret Vanemuine i Tartu, eldste teater på estisk språk i Estland. I denne tiden var han også assistent og fra 1942 til 1944 dosent ved Universitetet i Tartu.

Flyktning i Sverige

Før Sovjetunionen okkuperte Estland i 1944 måtte han dra i eksil til Sverige. Der ble Kangro en av de mest ansette eksilforfattere og publisister. Først var han arkivar i Karlstad, men fra 1947 var han vitenskapelig medarbeider ved Universitetet i Lund. Fra 1950 til sin død var han også redaktør og utgiver av det estiskspråklige kulturtidsskriftet Tulimuld og fra 1951 direktør i det eksil-estiske forfatterforlaget Eesti Kirjanike Kooperatiiv AB.